Aldrende hunder, sykdom på og pleie av mine aller beste venner.
Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her.. Mange år faktisk! Jeg burde jo så absolutt holdt liv i bloggen, for vi har gjort masse morsomt sammen på 2 år :)
Men, i dag følte jeg for å skrive litt her igjen. Mye har skjedd siden sist.
Nicko ble plutselig syk i påsken 2015 og måtte til slutt få hvile. Det begynte med at han ikke fikk tisset, og ble slapp og hadde tydelig vondt. Da vi tok han til dyrlegen, viste det seg at han hadde over 30 nyrestein! Dette kom veldig plutselig, og dyrlegen stusset over mengden. Nicko var en aktiv valp, og før vi fikk han, klarte han å drikke en ganske god mengde frostvæske. Dette er svært giftig for hunder, men Nicko overlevde. Dessverre førte det til at magesekken ikke utviklet seg som den skulle, og på røntgen ble det samtidig med nyresteinene oppdaget en stor insnevring på magesekken. Veterinæren anbefalte rett og slett ikke operasjon, da det var liten sjanse for at han ville overleve. Vi måtte ta den tunge, men riktige avgjørelsen om å la han få slippe. Det var en utrolig trist og vond avgjørelse. Nicko var en utrolig hund, så trofast og snill - vi savner han hver dag!
Pia har også vært gjennom en større operasjon, der hun måtte fjerne det ene øyet. Det ble oppdaget en svulst inni øyet. Fra den ble oppdaget til øyet ble operert ut gikk det 3 dager - og på den tiden økte trykket fort i øyet til Pia, og hun ble blind. Det var ingen annen utvei enn å fjerne øyet.
Øyet ble så sendt til England for analyse. Der viste det seg heldigvis at svulsten var godartet. Hvorfor dette dukket opp, kunne ikke dyrlegen svare på.
Pia lever nå helt fint med ett øye, og har tilpasset seg sin nye hverdag :) I begynnelsen krasjet hun inni møbler og dørkarmer fordi hun ikke så dem, men nå er det ikke noe problem :)
Så har vi Lara da - bulldoseren og maskinen min! Hun har aldri vært syk, og har alltid vært i god form. Helt til april/mai i år.. Vi oppdaget at hun begynte å bli ustø i bakparten, og at bakbeina "hang seg opp" litt da hun var ute på tur. I tillegg merket vi at hun subbet bakbeina litt når hun gikk.
Vi ble selvfølgelig bekymret, og tenkte at hun kanskje hadde fått en prolaps eller noe som klemte på nervene. Dyrlegetime ble bestilt, og siden da har vi holdt på med utredning. Hun har vært på Veterinærhøgskolen til nevrologisk undersøkelse, og tatt MR. Det ble ikke gjort funn som skulle tilsvare hennes tilstand. Etter hvert kom mistanken om at hun kunne ha utviklet Degenerativ Myelopati(DM). Les mer om DM her: http://www.caninegeneticdiseases.net/DM/basicDM.htm og her: http://www.dogsnaturallymagazine.com/degenerative-myelopathy-in-dogs/ .
Sykdommen utvikler seg tilsvarende ALS på mennesker.
DM er en genfeil, og er således arvelig. Dessverre finnes det ingen behandling, men det forskes mye på dette. I Norge er det lite kunnskap om dette, og det er få individer som har fått påvist denne genfeilen. Heldigvis visste Veterinærhøgskolen at det gikk an å ta en gentest som kunne påvise om hunden er bærer av denne genfeilen. Testen ble tatt, og i går fikk vi resultatet:
"
Degenerative Myelopathy - PCR
Result: Genotype DM/DM (exon
Interpretation: The examined
high-risk factor for DM in
Trait of inheritance:
Men, i dag følte jeg for å skrive litt her igjen. Mye har skjedd siden sist.
Nicko ble plutselig syk i påsken 2015 og måtte til slutt få hvile. Det begynte med at han ikke fikk tisset, og ble slapp og hadde tydelig vondt. Da vi tok han til dyrlegen, viste det seg at han hadde over 30 nyrestein! Dette kom veldig plutselig, og dyrlegen stusset over mengden. Nicko var en aktiv valp, og før vi fikk han, klarte han å drikke en ganske god mengde frostvæske. Dette er svært giftig for hunder, men Nicko overlevde. Dessverre førte det til at magesekken ikke utviklet seg som den skulle, og på røntgen ble det samtidig med nyresteinene oppdaget en stor insnevring på magesekken. Veterinæren anbefalte rett og slett ikke operasjon, da det var liten sjanse for at han ville overleve. Vi måtte ta den tunge, men riktige avgjørelsen om å la han få slippe. Det var en utrolig trist og vond avgjørelse. Nicko var en utrolig hund, så trofast og snill - vi savner han hver dag!
Pia har også vært gjennom en større operasjon, der hun måtte fjerne det ene øyet. Det ble oppdaget en svulst inni øyet. Fra den ble oppdaget til øyet ble operert ut gikk det 3 dager - og på den tiden økte trykket fort i øyet til Pia, og hun ble blind. Det var ingen annen utvei enn å fjerne øyet.
Øyet ble så sendt til England for analyse. Der viste det seg heldigvis at svulsten var godartet. Hvorfor dette dukket opp, kunne ikke dyrlegen svare på.
Pia lever nå helt fint med ett øye, og har tilpasset seg sin nye hverdag :) I begynnelsen krasjet hun inni møbler og dørkarmer fordi hun ikke så dem, men nå er det ikke noe problem :)
Så har vi Lara da - bulldoseren og maskinen min! Hun har aldri vært syk, og har alltid vært i god form. Helt til april/mai i år.. Vi oppdaget at hun begynte å bli ustø i bakparten, og at bakbeina "hang seg opp" litt da hun var ute på tur. I tillegg merket vi at hun subbet bakbeina litt når hun gikk.
Vi ble selvfølgelig bekymret, og tenkte at hun kanskje hadde fått en prolaps eller noe som klemte på nervene. Dyrlegetime ble bestilt, og siden da har vi holdt på med utredning. Hun har vært på Veterinærhøgskolen til nevrologisk undersøkelse, og tatt MR. Det ble ikke gjort funn som skulle tilsvare hennes tilstand. Etter hvert kom mistanken om at hun kunne ha utviklet Degenerativ Myelopati(DM). Les mer om DM her: http://www.caninegeneticdiseases.net/DM/basicDM.htm og her: http://www.dogsnaturallymagazine.com/degenerative-myelopathy-in-dogs/ .
Sykdommen utvikler seg tilsvarende ALS på mennesker.
DM er en genfeil, og er således arvelig. Dessverre finnes det ingen behandling, men det forskes mye på dette. I Norge er det lite kunnskap om dette, og det er få individer som har fått påvist denne genfeilen. Heldigvis visste Veterinærhøgskolen at det gikk an å ta en gentest som kunne påvise om hunden er bærer av denne genfeilen. Testen ble tatt, og i går fikk vi resultatet:
"
Degenerative Myelopathy - PCR
Result: Genotype DM/DM (exon
Interpretation: The examined
high-risk factor for DM in
Trait of inheritance:
"
Resultatet viser at hun arver dette fra både far og mor, og er dermed disponibel selv for å få sykdommen. Sykdommen kan ikke påvises før ved obduksjon, men Lara har alle symptomer. Så her har vi slått fast at hun har DM, og gradvis vil bli verre.
Vi forsøker å ta vare på henne så godt vi kan, og enn så lenge har hun det helt fint. Det er godt å vite at sykdommen ikke er smertefull, selv om hun gradvis vil miste førlighet i bakbeina og bli lam. Vi kommer aldri til å la det gå så langt - Lara er en maskin, og skal få være maskin til siste dag. Hun skal ikke holdes i live fordi jeg er egoistisk. Hun skal få en verdig avslutning, selv om tanken på å la henne slippe gjør meg usigelig trist. Det blir utrolig vanskelig når den dagen kommer...
Jeg har valgt å være helt åpen på både genfeilen og sykdommen i håp om at det skal bli større fokus på dette, både hos oppdrettere og raseklubber. Derfor har jeg også bedt om å få testen dokumentert og sendt til raseklubben slik at de skal være bevisst på hva de godkjenner av avl og ikke.
Til nå har jeg fått masse støtte og gode ord fra mange av mine hundevenner. Det setter jeg utrolig stor pris på! Tusen takk!
Til oppdrettere:
Jeg håper dere er deres ansvar bevisst og får testet deres hunder for dette, slik at vi ikke fører denne genfeilen og horrible sykdommen videre. Det er allerede store mørketall her, og skal vi rette opp i dette, må vi avle med hodet - ikke hjertet!
Jeg håper dere er deres ansvar bevisst og får testet deres hunder for dette, slik at vi ikke fører denne genfeilen og horrible sykdommen videre. Det er allerede store mørketall her, og skal vi rette opp i dette, må vi avle med hodet - ikke hjertet!
En liten forklaring på autosomal-recessive:
Simple autosomal recessive genetic conditions are inherited only
from parents that were themselves affected by the condition or were a
carrier for the recessive gene. Both affected and carrier parents can
pass the recessive gene on to their offspring
- Both parents of an affected animal are "obligate" carriers of the recessive gene.
- Breeding carriers will not always produce an affected offspring.
- Clear bred to Clear will only produce Clear offspring.
Kommentarer