Trollskogen i mørket

Pia og Lara fikk seg en skikkelig kveldstur i dag. Vi har vært på tur i trollskogen.. Den heter egentlig ikke det, men i mørket var stemningen veldig trolsk og mystisk. Det kan ha en sammenheng med min redsel for mørket, og hva som befinner seg utenfor kretsen av lyset fra hodelykten. Selv med to store hovawarter løpende rundt beina, kjenner jeg at hjertet banker og pulsen øker! Likevel tvinger jeg meg selv til å gå disse turene - og for hver dag blir jeg litt mindre redd. Jeg klarer faktisk å nyte stillheten og roen som omfavner meg, og bare nyte tiden med hundene. De storkoste seg i alle fall med friheten til å løpe i snøen og snuse rundt etter dyrespor. Det er lenge siden de har fått løpe løse, for her er det mye sau til langt ut på høsten. Nå er de endelig tatt inn igjen, og elgjakta er over! Hundene har fått tilbake friheten!
Den eneste som ikke fikk oppleve dette i dag, var Pondus. Men, han fikk seg en liten snusetur langs veien, og er veldig fornøyd med det. I det siste har han prøvd å løfte beinet litt også når han markerer. Ingen kan beskylde han for å være dominant i alle fall - han sitter som en jente og tisser som regel. Men, nå er jo Lara på tur inn i løp, og da må han jo være litt ekstra kar. Likevel er jeg trygg sammen med han i mørket. Det er mulig han tisser som en jente, men han bjeffer som en mann!