Lysere tider

Nå går det heldigvis mot lysere tider, og dagene er lenger. Det hjelper på humøret også! Nå som ørebetennelsen begynner å gå tilbake, kan jeg begynne å se framover. Huset på Raufoss er solgt og overdratt, og vi kommer til å ha mye mindre bekymringer denne våren enn de siste to foregående. Nå kan vi faktisk konsentrere oss om huset vi bor i, ungene og hundene. Det skal bli deilig å slippe bekymringene for om vi får solgt eller ikke, alle regninger i forbindelse med huset og ikke minst lånet! Vi har også en del prosjekter i huset vi bor nå. Huset er gammelt og trenger oppussing. I første omgang skal Sondre få større rom og mer boltreplass. Så står badet for tur, og til slutt skal stue og kjøkken få en storrennovering. Det blir fint her om noen år! :-)

Hundene har dessverre hatt en lang dødperiode nå mens jeg har vært syk. De savner skiturer og mental trening, så gleden var stor da jeg kom hjem med en fersk pose Frolic. Jeg har vært syk i 3 og en halv uke, og innlagt på sykehus i en uke. Dette har på ingen måte vært noen fornøyelse. Betennelsen viste seg å være mye verre enn først antatt, og har ført til at både øret og hjernehinnene har vært irriterte. Skummelt, synes jeg! Jeg er fortsatt ikke frisk, og skal gå på penicillin en uke til. Etter det får vi se hvordan formen er. Det er ikke moro å være døv på det ene øret, og sensitiv for støy og høye lyder. Ikke her i huset, i alle fall - med tre hunder og to unger! :-)

Pia er utrolig oppmerksom på lydighetstrening, og opptatt av å gjøre de riktige tingene for å få godbiter. For henne er det godbiter og masse kos som er den store motivatoren! Det er ikke så mye jeg har fått trent henne, men "på plass" begynner å bli bra. Hun har også skjønt at hun skal gå ved venstre side, så nå har vi begynt å trene på "fri-ved-fot". Det går strålende! Den jenta er utrolig smart!
Lara er dyktig og begynner å bli ganske dreven. Jeg jobber hardt med å få til avlevering, for der sliter vi... Hun synes det er mye morsommere å løpe rundt med apporten i kjeften, enn å levere den til meg! :-) Men, jeg vet det kommer, så jeg er ikke bekymret.
Pondus er også veldig glad i mat, så det er ganske enkelt å trene han også. Jeg har bare trent han litt, for det er Runes oppgave, egentlig. Han er så stor og klumpete at det ikke alltid er like lett å få til riktig sittestilling.. Nå har vi øvd litt på "dekk-bli" og det får han til.

Vi har veldig kloke og flinke hunder - de beste i verden!

Kommentarer

Populære innlegg