Lara er 4 år!!
Da min kjære golden retriever døde i 2006, tok det litt tid før jeg var klar til å tenke på ny hund igjen. Vi visste ikke hva slags rase vi ville ha, men at vi skulle ha en hund vi både kunne jobbe med og ha som familiehund, var helt klart! Første gang jeg så en hovawart, var på Gjøvik Marken, da en bekjent gikk lydighet med sin flotte hovawart-hanne ute foran en stor mengde mennesker. Jeg husker at jeg syntes det var en vanvittig flott hund, og det bildet hadde nok lagt seg litt i bakhodet. Da vi søkte på hunder ute på nettet, kom vi over hovawarten på ny, og etter en lang diskusjon fram og tilbake, bestemte vi oss for at det var rasen vi ønsket oss. Akkurat i den tiden vi begynte å lete, hadde Ellen Alexander akkurat fått et kull hos seg, så vi sendte en mail til henne og lurte på om vi kunne få komme og se. Vi fikk raskt respons, og dro fra Raufoss til Mysen for å titte på de små nøstene.
Alle var utrolig nydelige, men det var en svart tispe som skilte seg fra mengden. Hun la seg i fanget vårt og ville være der, var en smule bøllete og spankulerte stolt rundt i valpekassa. Både Rune og jeg falt pladask for henne. Ellen lo litt, og sa vi kom til å få en håndfull med henne, men vi hadde bestemt oss. Slik kom Lara Croft til oss.
Ellen hadde helt rett i at Lara kom til å bli en håndfull. Hun har en sterk egen vilje, og har hun bestemt seg for noe, slutter ørene å virke. I tillegg er hun en meget aktiv hund, som krever både fysisk og psykisk trim - gjerne leeeenge hver dag! Noen ganger lurer jeg også på om det er lurt inn noe trekkhund-blod hos henne, for hun elsker å trekke. Når hun får gå foran og dra av all kraft, kan man faktisk se at hun smiler - selv om tunga henger nesten ned på bakken!
Vi har også trent mye lydighet, og der har hun ikke vært den enkleste hunden å trene. Med sin egen vilje, kan øktene våre variere fra kjempegode, konsentrerte økter, til frustrerende økter der ikke noe stemmer. Men nå, i en alder av 4 år, har hun roet seg en god del (av Lara å være) og øktene våre har blitt mer harmoniske. Hun har funnet gleden i å trene lydighet, og kong'en er en viktig del av treningen. Den er gull verdt, og for henne den beste belønningen som finnes i verden.
Lara har også rukket å trene en god del redningshund, men siden matmor alltid har det så travelt, har vi ikke hatt mulighet til å følge det opp. Dette er noe vi begge er litt triste for, tror jeg. Mrs Croft er en arbeidshund, og jobber gjerne hardt. På skitur trekker hun meg gjerne, i skogen er hun i sitt rette element, og på lydighetsbanen er hun i ferd med å bli veldig dyktig! Hun er min lille turbopropp og jeg elsker henne!
Alle var utrolig nydelige, men det var en svart tispe som skilte seg fra mengden. Hun la seg i fanget vårt og ville være der, var en smule bøllete og spankulerte stolt rundt i valpekassa. Både Rune og jeg falt pladask for henne. Ellen lo litt, og sa vi kom til å få en håndfull med henne, men vi hadde bestemt oss. Slik kom Lara Croft til oss.
Ellen hadde helt rett i at Lara kom til å bli en håndfull. Hun har en sterk egen vilje, og har hun bestemt seg for noe, slutter ørene å virke. I tillegg er hun en meget aktiv hund, som krever både fysisk og psykisk trim - gjerne leeeenge hver dag! Noen ganger lurer jeg også på om det er lurt inn noe trekkhund-blod hos henne, for hun elsker å trekke. Når hun får gå foran og dra av all kraft, kan man faktisk se at hun smiler - selv om tunga henger nesten ned på bakken!
Vi har også trent mye lydighet, og der har hun ikke vært den enkleste hunden å trene. Med sin egen vilje, kan øktene våre variere fra kjempegode, konsentrerte økter, til frustrerende økter der ikke noe stemmer. Men nå, i en alder av 4 år, har hun roet seg en god del (av Lara å være) og øktene våre har blitt mer harmoniske. Hun har funnet gleden i å trene lydighet, og kong'en er en viktig del av treningen. Den er gull verdt, og for henne den beste belønningen som finnes i verden.
Lara har også rukket å trene en god del redningshund, men siden matmor alltid har det så travelt, har vi ikke hatt mulighet til å følge det opp. Dette er noe vi begge er litt triste for, tror jeg. Mrs Croft er en arbeidshund, og jobber gjerne hardt. På skitur trekker hun meg gjerne, i skogen er hun i sitt rette element, og på lydighetsbanen er hun i ferd med å bli veldig dyktig! Hun er min lille turbopropp og jeg elsker henne!
Kommentarer