Stolt hundefører.. (NRH-trening søndag)

Jepp, det er meg! Og det er ikke meg selv, men hunden min, jeg er stolt over! Hun er bare fantastisk!

På søndag var vi på vår 2. vintertrening, og som seg hør og bør ble det gravet flere snøhuler som vi kunne gjemme oss i. Treningen var kjempebra! Først delte vi oss i to puljer - en som gravde huler - og en som skulle gå spor. Lara og jeg ble med i spor-gruppa. Etter å ha sett på et par andre ekvipasjer gå spor, var det endelig vår tur. Men, siden vi ikke har trent spor på snø før, skjønte ikke Lara helt hva hun skulle gjøre. Det første sporet avsluttet vi bare, for det ble bare forvirrende.
Etterpå la vi ut et litt lettere spor, uten alt for mange andre spor i nærheten, og da gikk det som bare det! Hun fant kong'en sin på slutten og livet var bare herlig! hehe.. Det 3. sporet la vi litt vanskeligere, over bilspor og andre tråkk. Og det gikk veldig bra! Hun snuste seg fram til favorittleken sin:-)
Veldig fornøyd med seg selv tuslet hun inn i bilen igjen for å være tilskuer en stund. Mor måtte leke figurant. Jeg synes jo det er kjempemoro også, jeg da! Det er artig å se så flinke hunder vi har!
Men, etter å ha lekt figurant en stund, ble det endelig vår tur til å søke etter bortkommede. Dette har Lara aldri prøvd før (bare inne hos oss når sønnen min har gjemt seg..), men hun skjønte med en gang hva hun skulle da hun fikk kommandoen "søk". Hun slo med en gang over i søke-modus.. hehe.. (nesten som på en pc..)
Lara har heller aldri søkt med melding før, men på søndag tenkte jeg at jeg skulle forsøke med løsbitt, så figurantene ble sendt ut med løsbitt og kong. Hun måtte da først melde, og så ut igjen og påvise. Det er nå stoltheten for alvor kommer inn.. Tror du ikke jenta mi løste disse oppgavene med glans? Joda!! Selvfølgelig med litt valpenykker ennå, men hun er da bare 9 måneder! En liten seiersrunde med løsbittet før avlevering er lov, men runden var kort og hun kom inn til meg med det! Så da var det bare å påvise og leke masse! Den første figuranten satt inne i mellom masse paller, og ferten gikk litt rart oppå der han satt. Men, hun fant ham, meldte og påviste. Deretter sendte jeg henne ut på søk etter nestemann, dette gikk også helt smertefritt! Hun var så utrolig flink! Jeg holdt jo på å svime av.. Hvor ble det av den vimsete hovawarten min? Plutselig var hun liksom bare "der" og utførte oppgavene sine.. Det var så moro!!!
Den tredje og siste figuranten satt inne i ei snøhule med tildekket åpning, og jeg var veldig spent på hvordan hun skulle løse det. Han hadde jo løsbittet inni hula. Det ble litt vanskelig, men hun viste tydelig at han var inni der. Hun ville ikke grave, så jeg måtte hjelpe henne litt der.. Men, da hun først kom inn, hentet hun bittet og avleverte til meg. Deretter kom påvisningen og leken. Jeg så det på hele henne også, at hun var stolt! Dette likte hun virkelig! Jeg tror hun kan bli kjempeflink!

På toppen av det hele, ringte Ellen (oppdretteren av min hovawart) oss på søndag og fortalte at hun trodde parringen mellom Annie og Aquilo hadde gått bra.. Nå er vi så spente - kanskje blir det en hovawart til på oss i mars (levering senere, selvsagt) Vi er så spente! Blodprøve blir tatt den 11. februar - det er lenge til det!!!

Kommentarer

Populære innlegg