Metallapport...??

Det har ikke skjedd så mye her de siste ukene, men vi har lekt litt.. I vinter ramlet metallstigen fra taket ned, og etter det har det ligget et par biter av et stigetrinn på bakken. Jeg fikk det for meg at jeg skulle plukke opp dette og be Lara apportere det. Hun har tydeligvis glemt helt hva apport er, men metall er ingen hindring! Hun kom ikke tilbake med metallbiten, men løp rundt som en gal med den i kjeften. Så jeg tror at metall i munnen ikke kommer til å bli et problem..

Andrè har laget et hunde-hinder til meg! Jeg er så glad!! Nå kan jeg trene på hopp over hinder også. Ikke at det er noe problem heller. Mellom kjøkkenet og gangen har vi nemlig en babygrind, og den hopper hun glatt over - hver j.... gang hun kommer inn igjen. Vente, hva er det??

Pia og jeg trener litt på "på plass". Hun begynner å skjønne hva som må til for å få godbit. Og kontakt begynner å sitte, det også. Det har vi jobbet med siden hun var bitteliten. Alltid ved matfatet, så noe av det sitter i ryggmargen :-) Hun er i ferd med å få løpetid nå, så stakkars Pondus skal vel gå ned noen kilo igjen - akkurat nå som han har lagt på seg litt igjen.. Det er hardt å være eneste hane i kurven!